Header image  
Levende mat for levende mennesker    
line decor
  
line decor


 


 
 
RÅKOST

Råkost er mat som ikke er raffinert eller varmebehandlet over 42°C. Mennesker som lever av råkost spiser typisk frukt, grønt, nøtter og frø. En råkoster er ofte vegetarianer, men noen inkludere også animalske produkter som honning, egg, samt rå fiske og kjøttretter. Mat som må kokes eller stekes for å kunne fordøyes representer ikke naturlig føde for råkosteren. Korn, som det spises mye av i vår del av verden, utgjør derfor ingen stor del av råkosten.

Alle dyr unntatt mennesker spiser maten sin rå. Våre kjente livsstils sykdommer som hjerte og karsykdommer, kreft og diabetes type 2 rammer bare mennesker og våre husdyr, som også spiser kokt og prosessert mat. Når vi varmebehandler maten ødelegges viktige næringsstoffer (f.eks. vitaminer og fytonæringsstoffer) samtidig med at giftige nye forbindelser dannes (f.eks. akrylamid, heterosykliske aminer, nitrosoforbindelser og polyaromatiske hydrokarboner).

Råkost har blitt veldig populært de siste årene som en motreaksjon på generelt forringet matvarekvalitet, høy forekomst av livsstils sykdommer og helsesystemets manglende evne til å behandle livsstils sykdommer. Livstils sykdommer er våre viktigste dødsårsak. I USA er de tre viktigste dødsårsakene hjerte og karsykdom, kreft og feilaktig medisinsk behandling som nummer tre. Det er naturlig å tro at feilaktig medisinsk behandling også tar livet av mange i Norge.
Mange mennesker har kurert seg for "ukurerbar" kronisk sykdom ved å legg om til råkost. Råkostere blir f.eks. rutinemessig kvitt diabetes type 2 som er ansett for å være en ukurerbar sykdom. Råkost kan dessuten kurere hjerte og karsykdom, samt i mange tilfeller bremse utvikling av kreft.

Det kreves mindre energi og mindre enzymer for å fordøye råkost. Trøttheten man føler etter å ha spist et tungt måltid mat, som kommer av at de indre oragner jober hardt, er ikke tilstede ved rå måltider.

Så tidlig som i 1930åra så forskere fra Institutt for klinisk kjemi i Lausanne i Sveits at kroppen responderte på kokte måltider ved øke produksjonen av hvite blodceller, såkalt fordøyelsesrelatert leukocytose. Leukocytose eller produksjon av hvite blodceller er kroppens normale reaksjon på virus, bakterier, infeksjon, stress og andre toksiske påvirkninger. Hvis kokt og prosessert mat gir økt produksjon av hvite blodceller er det naturlig å tenke seg at de er mindre tilgjengelige for å bekjempe sykdom. Kroppens immunsystem svekkes altså ved inntak av kokt og død mat. Kroppen reagerer ikke på råkost på samme måte.

Råkost inneholder veldig mye fiber, noe som gjør at maten går fort gjennom mage og tarm og ikke blir liggende i tykktarmen å forderve i mange dager, slike tilfellet er med vanlig mat. Det har blitt estimert at på vanlig fiberfattig kost bruker maten 3-4 dager på å bevege seg gjennom fordøyelsessystemet, mens på råkost vil dette gå på 1-1,5 dag. Når ufordøyd mat blir liggende i flere dager på et sted hvor det er mørkt, varmt og fuktig vil dette kunne gi gode vekstbetingelser til bakterier, som ofte produsere toksiske restprodukter. Et kosthold dominert av råkost vil over tid korrigere veldig mange mage og tarmrelaterte plager.

Det er som vi ser mange gode argumenter for å spise mest mulig råkost. I vår del av verden, hvor det til tider er ganske kjølig klima, kan det kanskje virke unaturlig å spise kald og lunken mat. Menneskekroppen er dog underlagt de samme reglene verden over og konsekvenser av å spise tomme kalorier, enorme mengder kjemiske tilsetningsstoffer, koagulerte proteiner, karamelliserte karbohydrater og transfett og peroksiderte fettsyrer i årevis vil være sykdom og tapt livsutfoldelse også her. Når vi i Skandinavia har lite sol store deler av året burde vi oppsøke sola eller solarium oftere i denne perioden. Det er feil å tro at man kan spise spesielle typer mat som kan kompensere for mangel på sol.

Selv om det er et enkelt konsept å forstå kan det være utfordrende for mange å legge om til et råkostbasert kosthold. Sterke følelser og mye avhengighet er knyttet til måten vi spiser på. Det kan være tøft å gi slipp på favorittmaten vår. Råkost handler allikevel ikke først om og fremst om å gi opp all nytelse, det handler om å gi kroppen den beste, friskeste og mest naturlige maten som finnes. I en overgangsfase er det naturlig å savne mange smaker og fornemmelser fra tidligere opplevelser hvor mat har utgjort en viktig del av samværet. I denne perioden, inntil man har blitt kvitt sine cravinigs, kan rå gourmet retter som etterligner vanlig mat i smak og konsistens være en fin ting.

Smaksløkene vil bli mer sensitive etter hvert. En som bare lever på råkost vil typisk ikke trenge sterke stimuli for å føle seg vel. Ingenting smaker dessuten så godt som å være frisk, rask og sunn hele tiden.